Landet med den blodige historien

Dag en i Kambotsja ble stortsett brukt til soving før en liten frokost sånn i 2 tiden Etter det satte Cecilie nesa ut mot Phnom Pheng. Tok en byen rundt tur med en tuktuk og endte opp ved det «The Royal Tempels». Labbet rundt der 1 times tid og beundret alle templene. Siden det var først gang jeg så noe slikt syntes jeg det var helt magisk og kjempe vakkert. Alt er så nøye sammensatt og gjennomført. Fargene, utskjæringene og de vakkre hagene rundt templene var spektakulere. Kunne sikkert russlet rundt der i flere timer, men fikk bare beundret herligheten en lang times tid siden jeg kom like før stenge tid. Tilbake på hotelet måte jeg resten av gruppa jeg skulle reise med. Alle var meget koslige, men har etterhvert lært at noene av dem er meget rare og kompliserte mennesker. Har også lært at en aldri vokser opp og voksne mennesker er like sjalu of dramaqueens som tenåringer. Til tider var det virklig hotel Cæsar tilstander. Da logget jeg bare ut å vimset rundt for meg jeg. Like greit når bihulene er teit og solbrentheten svir i hele ansiktet.

Muren rundt palaset var voktet av vakter og vakkrer porter.

Dag to hadde vi en fri formiddag hvor jeg lekte turist. Noe som gikk bedre enn jeg trodde. Hahhaha fant frem til alle stedene jeg ville besøke og heldigvis å møte de andre til riktig tidspunkt. Min lille sightsing tur hadde sitt først stoppet på «The central marked». Et meget vibrerende sted som vrimlet det av liv og røre. Folk som skulle selge og kjøpe dagens middag og morgendagens fest antrekk. Du fikk tak i alt fra kakkelakker til de flotteste smykkene så var noe for en hver smak. Små but med kaniner, fugler og akvariumer var stilt frem slik at de rike kunne få fersk kjøtt til middag. Så også noen ekkel kjemep snegel greier i vinduet til en av restaurantene jeg passerte. Var et kjempe skjell med en kjempe ekkel svær snegle inni. Diameteren på den tingen var 10 cm og den var i hvertfall 30 cm lang. Æsjjjj skal google det å se om jeg finne ut hva det er! Etter markede fant jeg frem til det nasjonale museumet i Phnom Pheng og deretter til et gamelt krigs museum. Det først var ikke noe spesielt. Bare litt historier og steinstatuer, men krigsmuseumet var meget sterk og satte spor i sjelen. Det var en gammel skole som var gjodt om til fengsel da Røde Khemel tok over styresmakten i Kambotsja på 70 tallet. I dag er det bare skolen som står igjen som et minne om grusomheten som tok sted men når fengslet var i bruk var hele området rundt en stor fengselsleir. Fengslet har mange likeheter med de tyske konsentrasjons leirene. Fanger som ble torturert på det verst før de ble drept på brutale måter. Alle som kom inn i fenglslet ble behandlet som rotter og levde maksiumu 4 månder etter de ble satt inn. Bare 7 fanger overlevde den forferdlige torturen og en av dem var på tilstedet når vi besøkte fengslet. Han hadde både mentale og fysiske arr å vise frem. På 4 år ble mer enn 10 000 mennesker i dette fengslet. Babyer, barn, kvinner og men. Alle ble drept. Til og med fangevokternen mistet livet hvis de ikke passet godt på fangen sin. Stedet de stakkars fangene ble drept på, ligger litt utenfor byn. Vi besøkte en av de mange massegravene denne dagen. Stemningen var helt spesiell. En er på et sted der det har skjed så mye ondt, men så hører en barne latter ikke langt unna fordi det er bygget en skole bare stein kast unna der en fant 30 000 lik for bare 35 år siden. Det er nå satt opp et mounumet for å minnes alle de døde. Det er et høyt tårn som inneholdeder 8000 hodeskaller fra massegravene.

Etter en dag full av inntrykk fikk drog vi til et sikklig kult og fargerikt sted for å spise middag. Restauranten henter opp gatebarn og trener dem opp til å bli koker eller servirører. All kunst som henger på veggene er også laget av gatebarn. Meget bra initativ fra vesterlige innbyggere. Maten var kjempe god og var faktisk varm (noe som ikke er en selvfølge i et land som Kambotsja). Dagens underholdning var tarantellar. Vi fikk både holde og smake en tarantella og røde maur. Taranellanen var faktisk gode på smak. Var bare ekkelt å tenke på at en spiste en edderkopp. Maurene var heller ikke ille. Det smakte bare sitrongress uanett så la ikke merke til maurenen hvis en ikke tok et nøye blikk på hva en puttet i munn.

And so it begins.....

Kambotsja er et VAKKERT land med STORE kontraster. Flotte hus og store biler på den ene siden og motorsykkler og fattige små skur på den andre siden. Fattigdommen skinner gjennom overalt, men menneskene er meget høfflige, hjelpsome og vennlige for det. I de store byene går alt i et. Slummen og flotte villaer smelter sammen og du føler virklig eksosen slår mot deg når du går ut av døren om morgenen. Husene er svarte av sot og ramler nesten sammen. Noen har ikke vegger men bare en presening som dekker det verste innsynet.



Det som røre skjelen ekstra mye er når en hører den blodige histioren til dette landet. Det er ikke mer enn 35 år siden 1/3 av innnbyggerne i Kambotsja ble regelrett myrdet under av Røde Khmel regim. Innbyggertallet har tatt seg opp siden 1979 da krigen sluttet, men mange lever i ekstrem fattigdom og mangel på mat. Matmangel i Kambotsja har ført til at folk som bor her spiser alt fra hunder til slanger og igjen grunnen til at det ikke bor noen farlige dyr. De er spist opp av sultne menneskene som spiser det de kommer over.



Etter krigen tok slutt håpet mange på et mer rettferdig Kambotsja hvor folk fikk ha en politisk mening om samfunnet. Mange håpet også på et mer likestilt Kambotsja, men med all korrupsjonen som foregår er utvikling Kambotsja på stedet hvil. Den eneste grunnen til at landet faktisk har litt fremgang er internasjonale krefter. Penger innbyggerne her i landet betaler inn til staten sklir ned i lommene til griske ledere, mens det er UNICEF betaler de statlige lønningene og skolepengene her i landet. Kambotsja er med andre ord langt fra så demokratisk som de vil gi seg ut for å være. Guiden vår sier vi må se oss rundt før vi spør politiske spørsmål fordi en vet aldri hvem som lusker i buskene og selv veggenen har ører. Derfor må en alltid gå på tå.



Ser man bort fra fattigdommene og korrupsjonen er kambotsja et vilt og vakkert land. Naturene er grønn og med sine 2000 templer er det nok av turist attraksjoner, men en må passe seg for trafikken her nede. Den er helt SINNSYK!!! Det kryr av tuktuker og motorsykler som kjører slik det passer dem når det passer dem. De følger ikke noen spesielle regler eller systemer. Alt er litt mer sånn jaja det fikser seg sikkert. Det er ikke unormalt å se 3, 4 eller 5 mennesker på en sykkel og på motorsykklene gjør de alt fra å amme til å spørre om veiinstruksjoner. Det sprøeste jeg har sett til nå var stk 5 på en motorsykkel der minste man fikk intravanøst fra en intravanøsting som hang ut fra den ene siden av motorsykkelen!