fredag 4. februar 2011

And so it begins.....

Kambotsja er et VAKKERT land med STORE kontraster. Flotte hus og store biler på den ene siden og motorsykkler og fattige små skur på den andre siden. Fattigdommen skinner gjennom overalt, men menneskene er meget høfflige, hjelpsome og vennlige for det. I de store byene går alt i et. Slummen og flotte villaer smelter sammen og du føler virklig eksosen slår mot deg når du går ut av døren om morgenen. Husene er svarte av sot og ramler nesten sammen. Noen har ikke vegger men bare en presening som dekker det verste innsynet.



Det som røre skjelen ekstra mye er når en hører den blodige histioren til dette landet. Det er ikke mer enn 35 år siden 1/3 av innnbyggerne i Kambotsja ble regelrett myrdet under av Røde Khmel regim. Innbyggertallet har tatt seg opp siden 1979 da krigen sluttet, men mange lever i ekstrem fattigdom og mangel på mat. Matmangel i Kambotsja har ført til at folk som bor her spiser alt fra hunder til slanger og igjen grunnen til at det ikke bor noen farlige dyr. De er spist opp av sultne menneskene som spiser det de kommer over.



Etter krigen tok slutt håpet mange på et mer rettferdig Kambotsja hvor folk fikk ha en politisk mening om samfunnet. Mange håpet også på et mer likestilt Kambotsja, men med all korrupsjonen som foregår er utvikling Kambotsja på stedet hvil. Den eneste grunnen til at landet faktisk har litt fremgang er internasjonale krefter. Penger innbyggerne her i landet betaler inn til staten sklir ned i lommene til griske ledere, mens det er UNICEF betaler de statlige lønningene og skolepengene her i landet. Kambotsja er med andre ord langt fra så demokratisk som de vil gi seg ut for å være. Guiden vår sier vi må se oss rundt før vi spør politiske spørsmål fordi en vet aldri hvem som lusker i buskene og selv veggenen har ører. Derfor må en alltid gå på tå.



Ser man bort fra fattigdommene og korrupsjonen er kambotsja et vilt og vakkert land. Naturene er grønn og med sine 2000 templer er det nok av turist attraksjoner, men en må passe seg for trafikken her nede. Den er helt SINNSYK!!! Det kryr av tuktuker og motorsykler som kjører slik det passer dem når det passer dem. De følger ikke noen spesielle regler eller systemer. Alt er litt mer sånn jaja det fikser seg sikkert. Det er ikke unormalt å se 3, 4 eller 5 mennesker på en sykkel og på motorsykklene gjør de alt fra å amme til å spørre om veiinstruksjoner. Det sprøeste jeg har sett til nå var stk 5 på en motorsykkel der minste man fikk intravanøst fra en intravanøsting som hang ut fra den ene siden av motorsykkelen!

2 kommentarer:

  1. Utrolig spennende å lese Cecilie!! Nå savner jeg Kambodsja masse masse masse...heldige deg som er der nede...Når du kjører til Angkor wat kjører du forbi skolen jeg jobbet og veien jeg sykklet HVER ENESTE DAG!!! Titt nøye rungt deg hele tiden...
    Jeg var vel oppi 6 stykker og et dyr...Sykehus eller gammlehjem neste...pytt pytt her er det ikke noe som heter sykebil..

    Kos deg masse masse!!! Skulle ønske jeg var deg nå!! :D

    SvarSlett
  2. Ut på tur aldri sur :) Pass på deg selv og have fun!! :) Klemm!

    SvarSlett